Ein alternatives Abfrageinterface für das Wörterbuch von Fritzner (Fritzner, Johan: Ordbog over Det gamle norske Sprog. Kristiania 1896.)

fast, adv.
  1) urokkeligen, saaledes at man ikke viger af sin Plads eller slipper sit Tag; helt hann sem fastast Sturl. II, 161²⁶; ?vi har?ara er ?orr knu?ist at fanginu, ?vi fastara sto? hon SE. I, 160¹¹; sitja fast a hesti Kgs. 84⁵; sofa fast dvs. sove tungt saa at man har ondt for at vaagne, Fris. 57²⁰; sofna fast SE. II, 127¹⁷; jvf Flat. I, 43²⁴; her- under h?rer vel: lagu fast augun Sturl. I, 351¹² (jvf fasteygr).
  2) stadigen, ved- holdende, uden Afbrydelse (jvf fastr 3); fylg?i A. honum fastast at ?eim ollum Fld. II, 505³⁰ (jvf 164⁶); fylg?i Groa ?eim sle?a fastast, er Grimr var i Dpl. 26¹⁷.
  3) med Iver, Kraft og Alvor for at gj?re noget saa vel eller med saa stor Virkning som muligt (jvf nht. fast DWb. III, 1348²⁰ fgg); hann leggr ?ar at sva fast, at drjugum helt vi? flotta Gy?. 36²²; jvf Flat. I, 482²³. 483⁷; K. gekk fast fram Sturl. I, 354⁵; sœ;ki ?er at fast Sturl. I, 310²; A. hleypr upp a skip at Ruti ok ry?st um fast Nj. 5 (9⁴); taka fast i mot ok berjast Pr. 277¹⁹; S. gekk fastast at eptirmali um vig jarls Fm. IX, 427¹; sveinninn ?ykkist vita ?vi gjorr, at her mun mikit nokkut undir bua, ok leitar eptir - ?vi fastara (for at komme til Kundskab derom) Mar. 327¹⁰; H. dro ?a heldr fyrir ?eim, en ?eir sottu eptir ?vi fastara Laxd. 75 (216⁶); sa hefir hverr mesta vingan af gu?i fengit ok monnum, er fastast hefir logunum fylgt Gy?. 10²⁸.
  4) meget (jvf nht. fast se under fast A DWb. III, 1348 fg); drekka fast Jomsv. 69³⁵; Mag. 9³⁸; Sturl. I, 245³⁶. II, 107¹⁶. 155^{10. 15}. 180⁴; er honum ?ottu verkirnir fastast at ser ganga Gy?. 85¹; hof?- ingjarnir hlogu fast um tima El. 11 D⁷; Cornelia ser nu alla ?essa luti ok syrgir sik allra fastast Pr. 233⁹; hann tok nu at eldast fast Eb. 30 (52¹⁵); hyrndr fast Ljosv. 21⁷⁸ jvf &vl

fasta, v. (a?)
  1) v?re uden Mad. Hei?. 27 (358¹⁹); Alex. 53¹⁵; Mott. 11⁶; Byl. 1, 3¹³; Pr. 475¹; er nau?syn, at ver fastim eigi at eins vi? (dvs. ikke alene afholde os fra) ati ok drykk, heldr meirr vi? syndum ok ljotum hugrenningum Hom. 108²⁵.
  2) faste i kirkelig Betydning. Eids. 1, 27² fg; ef allir gofga drottinsdag af upprisu drottins, ?a er rett -, at ?vattdagr se fasta?r af sok graftar hans Heilag. II, 248³⁹. Forskjellige Slags Faste vare: faste vi? ?urt dvs. faste saaledes, at man ikke nyder andet end ?urt, ?urran mat ( Stat. 293²³. 294²² jvf ?at er ?urr matr: gras ok aldin ok jar?ar avoxtr Grg. I, 36¹²), Frost. 2, 31¹; Stat. 294¹³; Laxd. 45 (132⁹); fasta vi? fisk NBKr. 13⁶; fasta vi? salt ok brau? Frost. 2, 32². 39; fasta vi? vatn ok brau? Frost. 2, 41³.

fasta, f.
  1) Afhold fra at spise, Hungren. Stj. 492³².
  2) kirkelig Faste, saadan Af- holdenhed fra Nydelsen af visse F?de- midler, som var paabuden ved Kirkelov eller paalagdes af kirkelig Myndighed, saavelsom Tiden, i hvilken sammen Afhol- denhed skulde iagttages; engi ma?r skal kjot eta si?an 7 vikor ero til paska- dags, nema hann vili bœ;ta 3 morkum; ef ma?r etr kjot si?an 6 vikor ero til paska, ?a hefir hann firir gort fe ok fri?i, ?at heitir allra manna fasta Borg. 1, 6¹ fg; at sex vikna fostu, ?a er upp hefjast allar langafostu tidir, ?a ero fjorir tigir daga til paska fra drottins- deginom, en er drottinsdagar skiljast fra fostu, ?a ver?a ?ar eptir 6 dagar hins fjor?a tigar til fostunnar Hom. 108⁸ fgg; i gagnfostu a ?vattdegi sjau- viknafostu Frost. 12, 2⁴; jvf Grag. 41¹¹; engi skal konu fa a ?eim 2 vikum, er n?star ero firir 7 vikna fastu Eids. 1, 21⁴; i langafostu a vikum ?eim, er biskup gengr i fostu ok paskavikan tiunda, ?a - Gul. 27⁷; niu vikna fasta dvs. Tiden fra Septuagesima til Paaske (jvf gsv. nio vikna fasta Schlyter 152 a³¹ fg; gd. ni vk? fast? Jydske Lov 2, 83³ fg; Sk. Kirkelov S. 85⁴ ; Kirkeaarets S?ndags- evangelier med Udl?ggelse udg. af C. I. Brandt S. 82) DN. IV, 772³⁰ (jvf I, XXXVIII Anm. 53); Stj. 54⁴; Fm. IX, 354²¹; fra ?eim tima, er niu vikna fasta hefst, ok allt til laugar- dags i paska viku Stj. 50³⁴; fra jolum er eigi bo?in mi?vikudagafasta til niu vikna fostu, ?a er niu vikna fasta kemr til sjo vikna fostu, skal fasta ?rja daga i viku ok eina nott DI. I, 236⁹ fgg ( Grg. II, 252⁵ fgg); ganga i fostu dvs. begynde sin Faste, Gul. 27, se ovenfor; langa fostu eigo ver at halda, ?at ero 7 vikor, drottinsdag ?ann skolo ver ganga i fosto sem upp er sagt a ?ingi e?a i lei?um; ?a er ma?r gengr i fosto, ok - Grag. 41¹² fgg ( Grg. I, 32¹⁶; fostu igangr dvs. Fastens Begyn- delse: drottinsdagr hverr at fostu igang dvs. Fastelavnss?ndag, = inn fyrsti sunnu- dagr i langafostu Heilag. I, 483³⁷ jvf 506³ ( Acta sanctorum 2 Apr. S. 76-83; Spec. Hist. lib. 15 cap. 66-73); ?vatt- dagrinn at fostu igang Bp. I, 452¹; sunnudagrinn n?sti fyrir fostu igang DN. III, 95; manadagrinn, tysdagrinn, mi?vikudagrinn n?sti fyrir fostu igang DN. V, 186; laugardagrinn n?sti fyrir fostu igang DN. III, 343. IV, 470; manadagrinn i fostu igang DN. III, 429; fostu inngangr = fostu igangr (jvf g. eng. fastyngonge Brand pop. antiqv. 1, 68⁴): i fostu inngang ger?i konungr hann (nl. Lo?in lepp) ei?svara sinn ok gaf honum orlof um sumarit at fara til Islands Bp. I, 744¹⁶; fostu inngangr kemr at hendi ok klerkar lifa i verra lagi, ?ri?ja dag hinn n?sta fyrir osku- dag koma ?eir saman i einn sta? me? glensi ok gamni miklu Mar. 198²⁷ (jvf Thom. 300³²); fyrsta fulla vika i fostu dvs. den Uge som begynder med 1ste S?ndag i Faste: manadagrinn i firsto fullu viku (i) fostu DN. VIII, 390⁴; i fullo viku i fostu d. s.: mana- dagrinn i fullo viko i fasto DN. VIII, 392⁴; a o?insdaginn i fyrsta viku fasta DN. VIII, 49⁵; efter Vidisse fra Begyn- delsen af 15de Aarhundrede. 3) = langa- fasta; barn hvert, er borit ver?r eftir nott hina helgu, ?a skal ?at haft vera fyrir gagnfostu (dvs. f?r niu vikna fostu eller f?r Septuagesima), en ef borit er i fostu, skal ?at haft vera at paskom Gul. 21⁶. - Forskjellige Slags Faste foruden de ovenfor n?vnte sjauvikna- fasta og niuviknafasta ere: allramanna- fasta, bo?fasta, dagfasta, frjadaga- fasta, gagnfasta, jolafasta, langafasta, logfasta, mi?vikudagafasta, nattfasta, sexdœ;grafasta.

 

---

 

fasta?ar, adv. paa faa Steder (for fas sta?ar, se sta?r 7) OH. 174¹¹; Fm. VII, 70²⁵.

 

---

 

fastaeign, f. fast Eiendom, = fastagoz (mods. lausafe, lauss eyrir, lausir pen- ingar, jvf fast ok laust). Stat. 237¹⁹; Stj. 224²⁹.

fastafar, n. kun i Dat. fastafari (= i fasta fari Stj. 291¹¹) dvs. uafbrudt, stadigen. Stj. 264¹⁸. 287¹⁵. 294³⁴.

fastagoz, n. = fastaeign, mods. lausa- goz (jvf fast ok laust) DN. I, 510⁸.